Tidligere kunne ikke elever i videregående skole ha mer enn 20 prosent fravær i et fag uten å stryke. Tre år etter denne regelen ble fjernet, vil utdanningsforbundet ha den tilbake. De mener for mange elever ikke viser ansvar for egen læring.

Elevrådsleder på Skarnes videregående skole, Thea Røstbakken, er uenig i at dette er riktig løsning.

– Ved å innføre et fraværstak tror jeg man vil gjøre unødvendig mange elever til skoletapere. Personlig tror jeg ikke at de fleste ungdommer ønsker å ha mye fravær på skolen, men at ulike livssituasjoner gjør at det er vanskeligere for noen å møte opp enn det er for andre, påpeker FpU-politikeren.

Røstbakken nevner at psykisk sykdom er en økende grunn til fravær og frafall, og tenker samtidig på fravær i forbindelse med kronisk sykdom, graviditet og russetid.

– Feil i systemet

Gard Løken Frøvoll i AUF mener grensen på 20 prosent fravær virker fornuftig, om spesielle forhold tas hensyn til.

– Jeg syns det er skuffende at elever i den videregående skolen, som jo er frivillig å gå på, må ha slike grenser. Men når det er sagt, er det en realitet at flere vil skulke dersom høyt fravær ikke får konsekvenser. Når det har gått så langt at lærerne føler de ikke har nok grunnlag til å sette en rettferdig karakter, og dette bare i løpet av tre år, er det noe som er feil i systemet, kommenterer 18-åringen.

50 prosent fravær og gode karakterer

Røstbakken tror fravær vil påvirke karakterene, med eller uten 20 prosent-grensen.

– Erfaringen min er at en elev kan ha relativt mye fravær, men likevel gode karakterer. I dag blir fravær oppført på vitnemålet, og de aller fleste 16-, 17- og 18-åringer vet at de stiller dårligere til en jobb dersom de har vært mye borte fra skolen, forklarer hun.

Elevrådslederen kan bruke seg selv som eksempel på nyttigheten av fritt fravær.

– Selv tar jeg videregående over fire år, og hadde over 50 prosent fravær i norsk vg2 fordi matematikk vg1 gikk parallelt med halvparten av norsktimene. Jeg hadde høy måloppnåelse i begge fagene, selv om jeg mistet mye norskundervisning. Jeg hadde ikke kunne fullført begge fagene dersom det hadde vært en maksgrense på 20 prosent fravær, forteller hun.

– Individuelt

Løken Frøvoll mener det er forskjell på hvordan elevene forholder seg til den nåværende regelen.

– For ansvarsfulle elever er dette en frihet som ikke går utover skolearbeidet. Det kan til og med bedre skoleprestasjonene. For de litt mindre ansvarsfulle, som lærer best når de «må» i et klasserom, vil dette øke faren for dårlige karakterer og svakt grunnlag, avslutter han.

DEL DIN MENING I KOMMENTARFELTET UNDER!