Mat på bordet er elgen foreløpig ikke blitt. Den ligger partert og nedfrosset, mens to jaktlag krang- ler om eiendomsretten.

Oksen med et flott 18-taggers gevir ble først påskutt av et jaktlag, og senere felt av nabojaktlaget på deres terreng. Laget som avlivet elgen vil ikke gi den fra seg.

Laget som skjøt først mener elgen – inkludert hodet med det flotte geviret, er deres. Elgoksen det strides om ble felt første helga i november.

– Dette kan bli en dyr elg når advokatregningene skal betales, sier advokat Jan Erik Myrvold. Han representerer elgjaktlaget som skjøt først.

– Jeg håper partene kommer til enighet, så vi slipper å ta saken til tingretten, legger Myrvold til.

Fortsatt nabojegere

Geir Langhelle er advokat for laget som skjøt og avlivet elgen.

– Jeg håper de to jaktlagene kommer til enighet. De må huske på at de er nabojaktlag som skal samarbeide også i framtida. Dyr skal ikke lide unødig fordi jaktlag ikke klarer å samarbeide. Skadede dyr skal felles snarest mulig, uansett. Men viltloven forutsetter at det skadeskytende laget varsler om skadeskytingen og at forfølgning av dyret igangsettes. Partene er uenig om slik varsling og forfølgning ble gjennomført og dette er stridens kjerne, sier Geir Langhelle.

Han er selv elgjeger og kjenner derfor godt til hvor sterkt elgjakta engasjerer jegere her i distriktet. Advokaten legger ikke skjul på at han ser på saken med et humoristisk blikk, samtidig som han må se på den med advokatøyne.

– Elgen er død og kan ikke vekkes til live. Den ligger partert og er nedfrosset. Det må avklares hvem som har retten til det døde dyret, der også hodet med geviret må regnes med, sier advokat Langhelle.

Elgen virket uskadd

Han representerer altså jaktlaget som avlivet elgen og tok hånd om den.

– De var ikke blitt varslet om at nabolaget hadde skadeskutt en elg, de hadde heller ikke fått noen beskjed om ettersøk. Ettersom de hadde en okse på kvoten, skjøt de oksen da den kom, sier Geir Langhelle.

Laget som først hadde skutt på elgen, hadde ifølge Langhelle ikke varslet om dette. Årsaken skal ha vært dårlige mobilforhold. Jaktlaget hevdet retten til 18-taggeren da de fikk greie på at nabojaktlaget hadde felt den.

– Det ble ikke arrangert ettersøk inn i vårt terreng. Da elgoksen dukket opp hos oss, var det ikke noe som tydet på at den var skadeskutt. Det oppdaget vi etter at den var felt og vi tok hånd om den. Først senere fikk vi vite at den var påskutt om lag fire timer tidligere, sier en av jegerne på laget.

– Det er geviret, ikke kjøttet, som er stridens kjerne, legger han til.

Saksomkostninger

Advokat Jan Erik Myrvold ønsker ikke å forhåndsprosedere saken på vegne av «sitt» jaktlag.

– Kommer ikke partene til en løsning, blir det en sak for tingretten. Der vil det normalt være slik at den tapende part må betale saksomkostningene, sier Myrvold.

I likhet med Langhelle synes Myrvold at saken er svært uvanlig.

Lensmann Egil Solberg i Nord-Odal er kjent med at saken er på advokatenes bord.

– Saken er ikke anmeldt. Det jeg kan si, er at begge jaktlagene hadde rett til å skyte okse og at det ikke er avfyrt noen ulovlige skudd, sier lensmannen.

Konjakk som takk

Elgjeger og advokat Langhelle opplevde senest i høst en sak som har visse likhetstrekk med saken i Nord-Odal.

– Vi fikk beskjed om at nabojaktlaget hadde skadeskutt en elgokse og at ettersøk var i gang. Da en av våre jegere kom over elgen, sørget han for å felle den. Elgen ble gitt tilbake til laget som først hadde skadeskutt den. Jegeren på vårt lag ble belønnet med takk og ei flaske konjakk, sier Langhelle.

– Det er slik sånne saker bør løses, sier han.