Foran elgjakta i fjor ble kvotene økt betraktelig i Eidskog, Kongsvinger og odalskommunene. Bakgrunnen var et ønske om å redusere elgbestanden.

I sommer kom en rapport som underbygger det mange mente; at elgen nå beiter så hardt på ungfuru at det går ut over tilveksten – altså tilveksten av furu.

I Sør-Odal ble det i vår gjennomført en beitetakst i Sør-Odal. Utvalgte områder ble undersøkt for å kartlegge hvordan det står til med ungfurua. Furuer i størrelsen 1,5 til 3 meter er mat for elgen.

– En bekreftelse

– Rapporten bekrefter det vi mente, at beitetrykket er for stort flere steder. Det var korrekt å øke kvotene for å få ned elgstammen, sier Fredrik Haug. Han er Sør-Odal kommunes fagansvarlige for skogbruk. Han er også aktiv elgjeger i Nord-Odal.

– Det er store lokale variasjoner. Men summen av det hele tilsier at elgstammen må ned, sier Haug.

Femårsplan

Nes, Sør-Odal og Kongsvinger sør for Glomma, samt Eidskog, inngår i elgregion øst.

Her forvaltes nå elgstammen med en femårsplan som begynte med fjoråret og de markert økte kvotene.

– De samlede kvotene blir enda litt høyere i år. Dyr som ikke ble felt i fjor, kan i mange tilfeller overføres til årets kvote, som i utgangspunktet er omtrent som i fjor.

Vekta går nedover

Det sier Lars-Ole Jørgensen i Elgregion Øst. Der ble det i fjor felt 1303 elger, mot 1092 elger fem år tidligere. Jørgensen mener det er korrekt å øke kvotene.

Alt i alt er det mye som tyder på at stammen er for stor. Ikke bare farer ungskogen ille, vekta på elgen går nedover.

I Elgregion Østs rapport fra jakta i fjor, peker Jørgensen på at dyrene hadde markert lavere vekt enn vanlig.

Hvor mye tar ulven?

– I løpet av tre eller fire år bør det foretas nye beitetakseringer, for å se hvordan det går med ungfurua med den elgforvaltningen som gjelder nå. Forvaltningsplanen kan justeres, sier Fredrik Haug.

– Et annet parameter som vi også må ta hensyn til, er hvor mye elg ulven tar. Det er det vanskeligere å få god oversikt over, sier Lars-Ole Jørgensen.