Jakta gikk ikke helt som planlagt for Lars B. Jahr.

– At så mye går galt, skal jo egentlig ikke kunne skje, konstaterer Jahr etter sin minnerike dag på Brandval med Tørmoen jaktlag.

Allerede tidlig på dagen lørdag begynte problemene. Hunden rykker i båndet akkurat i det han skulle balansere over noen steiner og en stokk, dermed falt jegeren og rifla knakk i to.

23-åringen fortsatte derimot jakten på skogens konge. Etter en time blir det full klaff, men da startet også problemene for alvor.

La på sprang

– Jeg holdt jaktradioen i hånda for å varsle til hvilken post jeg trodde elgen vil komme. I et småskogfelt med gran stoppet elghunden Alfa plutselig opp, forteller Jahr.

– Foran meg hørte jeg kraftige tråkk og skimter elgen, den er bare et par meter unna. Den kommer rett mot meg.

Uten rifle som fungerer, har ikke jegeren stort annet valg enn å springe unna alt han orker. Med hundebåndet festet til beltet rundt livet ble det imidlertid mye å holde styr på og et nytt møte med skogslyngen.

– Jeg kommer meg raskt opp igjen og slipper hunden fri slik at elgen blir mer opptatt av den enn meg. Deretter løper jeg inn i storskogen 20 meter unna og klatret opp i et tre.

Løp etter hjelp

Der får han bedre oversikt. Jahr mistet nemlig radioen under elgens menneskejakt og måtte rope på den nærmeste postkaren.

Han kommer seg ned igjen fra treet og løper jaktkollegaen i møte i en stor bue rundt elgen. Deretter får han varslet jaktlederen via radioen til postkaren.

– Vi gikk tilbake til stede der jeg møtte på elgen for å finne ut hvor den var blitt av. Da hører vi elgen løpe unna, men fant den igjen etter omkring 100 meter og fikk avlivet kua.

– Elgen var skadet. Derfor var det nok et utfall den gjorde mot meg, forteller Lars B. Jahr.

Han har vært med på elgjakt med faren Ragnvald siden han var liten gutt. Jahr legger ikke skjul på at han lørdag ble redd og at det var en lei opplevelse, men er ikke blitt skremt fra å fortsette med elgjakt.