En bikkjekald vinter kombinert med mangel på kraft og overføringskapasitet kan gjøre strømregninga uoverstigelig for mange.

Ferske tall viser at strømprisen sist måned var dobbelt så høy som i februar i fjor, og regningen som er på vei til postkassa di nå er derfor mye høyere enn den du fikk i fjor. Kombinert med økt forbruk på grunn av den kalde vinteren, ligger det an til strømsjokk for mange.

Kan få utsatt regningen

– Det er mest lønnsomt å betale i tide, og vi oppfordrer derfor ingen til å be om betalingsutsettelse. Men vi regner med at den høye regningen som kommer nå vil gjøre at mange ønsker en slik løsning, sier markedsdirektør i Eidsiva Energi, Maren Kyllingstad, til Glåmdalen.

Eidsiva Energi har nå opprettet en ordning som gjør at du kan søke om å få utsatt regningen, og det kan du egenhendig gjøre ved å gå inn på Eidsivas nettsider.

– Vi vil at de som ønsker å utsette betalingen, og har tilgang til Internett, selv skal gjøre dette på nettet, sier Maren Kylligstad.

– Og de som ikke har tilgang til Internett?

– Andre som vil utsette strømbetalingen, kan ringe til oss. Da foretar vi en individuell behandling, sier hun.

13 prosent økning

Maren Kyllingstad opplyser at strømforbruket økte i snitt med 13 prosent i januar og februar, sammenlignet med samme periode i 2009.

– For en gjennomsnittsfamilie vil det merkes godt på strømregninga. De som bruker 20.000 kilowatt-timer må regne med en merkostnad på 1.200–1.300 kroner. Men dette er snittet, for mange kan det dreie seg om langt større økning, sier Kyllingstad.

Eidsiva Energi sender nå ut strømregningen annenhver måned. Tidligere kom regningen kvartalsvis.

– Det gjør at kundene får delt opp strømregningen i seks deler i løpet av året, mot fire ganger tidligere. Det mener vi bør være en klar fordel for kundene, sier Kyllingstad.

Det er strømkunder i Bergen og på Vestlandet som slipper billigst unna i Norge. Her har gjennomsnittlig spotpris i februar kun vært 35 prosent dyrere enn i februar i fjor. På Østlandet har snittprisen i februar vært nesten dobbelt så høy som i fjor, nærmere bestemt 92 prosent høyere.

Ingen bedring i sikte

Og det er heller ingen bedring i sikte. Fyllingsgraden i landets vannmagasiner er nå nede i 32,6 prosent av kapasiteten Dermed er det snakk om et veldig lavt nivå, og betydelig under det som er normalt for årstiden. På tilsvarende tidspunkt for årene 1990–2007 lå fyllingsgraden i gjennomsnitt på 46,6 prosent, opplyser Norges Vassdrags- og energidirektorat.

I Sørøst-Norge er fyllingsgraden helt nede i 26, 4 prosent.

Om årsaken til økte priser sier informasjonssjef Katarina Finneng i Hafslund Energi til Glåmdalen at veldig mange faktorer spiller inn. Stikkord er tilbud i forhold til etterspørsel, kaldt vær med lite nedbør over lang tid, tekniske feil i kjernekraftproduksjonen i Sverige og vanskeligheter med overføringskapasitet.