Det skjer uten at kommunen nærmest løfter en finger for å få folk til i flytte til bygda.

– Jeg har ikke noe fasitsvar på hvorfor det er slik, men klart det er hyggelig, sier ordfører Asgeir Østli.

Fakta er nemlig at det har ikke bodd så mange i Nord-Odal siden 1994. Da bodde det 5159 personer i kommunen. Ved nyttår var antallet 5118. Da hadde kommunen hatt befolkningsvekst, om enn en liten økning, for fjerde året på rad.

20 flere

Ordføreren liker å studere tall i statistikkbanken til SSB; arbeidsgiveren han har permisjon fra for å utføre ordførergjerningen i hjemkommunen, og som han har tenkt å vende tilbake til neste år. Han har funnet flere positive tall i tallene.

– Faktum er at vi ikke har hatt så stor tilflytting til kommunen siden 1970, sier Østli.

Da flyttet det 243 personer inn i kommunen. I fjor var antallet 212. Samtidig flyttet det så få ut av kommunen at tilflyttingsoverskuddet var på 53 personer. Det opphever kommunens fødselsunderskudd på 31, og gjør at antall nord-odølinger økte med 20 i fjor.

Gode tilbud

Mens andre glåmdalskommuner satser bevisst på innbyggerrekrutteringsprogram – i Kongsvinger er det også ansatt egen innbyggerrekrutterer – ligger Nord-Odal lavt i forhold til slike tiltak.

– Politisk er det enighet om å satse på å lage gode tilbud for dem som bor i kommunen. Det kan en jo se på som et markedsføringstiltak. Gode oppvekstvilkår med barnehager og skoler. I tillegg har vi jo en god kulturskole. Dessuten har vi jo billige boliger og tomter. Muligens er det dette som sprer seg med «jungeltelegrafen», sier ordføreren.

Han peker på Odalsportalen, samarbeidet på nett med nabokommunen Sør-Odal, som et sted kommunens gode rykte kan spre seg.

– Utflyttede odølinger bruker portalen for å holde seg oppdatert. Her finnes også en gruppe med 1000 medlemmer på Facebook som jevnlig er i kontakt, sier Østli.

Hjemmekjære

Samtidig peker han på en undersøkelse, «Ung i Glåmdal», som ble gjennomført blant avgangselever på ungdomsskolen og videregående skole høsten 2000. Der svarte nærmere 80 prosent av nord-odølingene at de var helt enig, eller litt enig i at de kunne tenke seg å bo i hjemkommunen dersom de fikk jobb.

– Svarprosenten lå langt høyere enn i de andre lokale kommunene. De som ble spurt den gangen, er nå i midten av 20-årene, og det kan jo være at noen av disse er kommet tilbake etter endt utdanning, sier Østli.

Bak statistikktallene skjuler det seg tall som kan indikere på dette. Antall nord-odølinger fra 0–34 år ble nemlig 18 flere i 2009, mens de over 35 år har økt med to.

Samtidig tror Østli nord-odølingene er flinke til å holde på båndene til hjemtraktene.

– Selv om de flytter ut vender de ofte tilbake i helger og ellers i året, og det finnes mange eksempler på at folk etter hvert også flytter hjem etter noen år, sier Østli, som naturlig nok er strålende fornøyd med utviklingen på innbyggerfronten.