• Gikk edru hjemmefra med kniv og luftpistol for å drepe.
• Valgte ut et tilfeldig drapsoffer, som han etter hvert gjenkjente.
• Tildelte offeret over 30 knivstikk, og skjøt på ham med luftpistol.
• Beholdt drapsvåpen og klærne, gikk i 18-åringens begravelse, og tok i bruk hans mobiltelefon.

Dette er forhold som kan resultere i at 22-åringen som har tilstått drapet på 18-årige Lars Erik Flem Andersen kan bli dømt til forvaring, og i verste fall bli sittende fengslet i flere tiår framover.

Livstid eller utilregnelig?

Erfarne jurister Glåmdalen har snakket med vurderer dette som en stor mulighet ut fra den kjennskapen de har til saken gjennom media.

Forvaring kan føre til fengsel livet ut, dersom det anses stor risiko for at lovbryteren kan komme til å gjenta forbrytelsen eller regnes som en fare for samfunnet.

Straffereaksjonen forvaring er hjemlet i «Forskrift om gjennomføring av særreaksjonen forvaring» § 2, hvor det står: «Gjennomføring av forvaring skal ivareta samfunnets behov for sikkerhet mot ny alvorlig kriminalitet fra den forvaringsdømtes side. Innenfor sikkerhetsmessig forsvarlige rammer skal den forvaringsdømte gis mulighet for å endre sin atferd og tilpasse seg et liv i frihet.»

Åsnessokningen Kjell Alrich Schumann, som skjøt og drepte politimannen Arne Sigve Klungland under Nokas-ranet i Stavanger, er av dem som er idømt forvaring her til lands.

Personer som oppfattes utilregnelige i gjerningsøyeblikket kan derimot ikke idømmes forvaring, men kan i stedet idømmes tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg.

Derfor kan den rettspsykiatriske undersøkelsen av den 22-årige Kongsvinger-mannen som nå er varetektsfengslet bli helt avgjørende for hva slags dom retten kommer fram til når hovedforhandlingene kommer opp en eller annen gang neste år. Konkluderer de med at drapsmannen var strafferettslig tilregnelig, vil han enten bli dømt til en svært langvarig fengselsstraff, eller til forvaring med en minstetid på et visst antall år.

Overlagt drap

Politijurist Iren Johnsen Dahl, som har ansvaret for drapssaken, bekrefter overfor Glåmdalen at politiets siktelse vil lyde på overlagt drap. Dette har en strafferamme på 21 års fengsel, lovens maksimumsstraff her til lands – med unntak av mulig forvaring utover dette.

Hun opplyser at det vil gå minst to måneder inn i det nye året før saken er klar til å oversendes statsadvokaten for påtalevurdering. Statsadvokaten er forhåndsvarslet om saken, så Johnsen Dahl håper rettssaken vil kunne berammes før sommerferien.

Fram til da gjenstår fortsatt mye politiarbeid. I den tida skal også rettspsykiatere foreta sine undersøkelser av den varetektsfengslede, et arbeid hun håper raskt vil komme i gang.

– Ikke minst av hensyn til de pårørende både til offeret og drapsmannen vil det være bra å få en rettslig behandling relativt raskt. De sitter fortsatt med mange spørsmål som de håper rettssaken vil gi svar på, sier hun.

Hun vil derimot ikke gå inn på innholdet av obduksjonsrapporten, men bekrefter at hun sitter igjen med sterke inntrykk i denne saken. Hun bekrefter også at drapsmannen har opplyst at han ikke var ruspåvirket av noe slag da drapet ble begått.

Tilståelse og tekniske funn

Politijuristen understreker at hun på ingen måte ønsker å bidra til forhåndsdømming, men bekrefter at politiet har tekniske funn som knytter 22-åringen til drapsstedet. Det betyr sannsynligvis på drapsofferet.

I tillegg foreligger den siktedes egen, detaljerte forklaring, og som ikke på noe vesentlig punkt fraviker fra det etterforskerne ellers vet gjennom nesten fem måneders intenst politiarbeid.

22-åringen har også påvist kniven han hevder han brukte til drapet, en kniv med et 17 centimeter langt knivblad med egg på begge sider.

Han har også fortalt etterforskerne hvor i boligen hans klærne han brukte drapsnatta ligger.

Både kniv og klær er sendt Kripos for nærmere analyser, men politiet har per i dag ingen grunn til å tro at den siktede snakker usant.

Blant klærne er en hettegenser, som 22-åringen selv har opplyst politiet om. «Hettemannen» har helt siden kort tid etter drapet vært etterlyst, og politiet sendte også ut en tegning av denne mannen basert på vitneobservasjoner i Sjukehusskogen like ved drapsstedet den fatale lørdagsnatta.

Sammen med offeret

Etter det Glåmdalen kjenner til, har et vitne forklart at «Hettemannen» ble sett sammen med Lars Erik kort tid før drapstidspunktet.

22-åringen skal dessuten selv ha forklart at han så seg ut andre mulige drapsofre i sin motivløse jakt på en å drepe den natta, men at det endte med Lars Erik Flem Andersen som tilfeldig drapsoffer.

– Har politiet avhørt de to personene som ifølge forklaringen kunne blitt drapsofre i stedet for 18-åringen?

– Det har jeg ingen kommentarer til, men jeg kan bekrefte at vi mener å ha snakket med alle som beveget seg i det aktuelle området i tida forut for drapet, opplyser Johnsen Dahl.

En gåte

Fortsatt er den drapssiktede en gåte, for hvordan er det mulig for en ustraffet, edru og helt ordinær person å bestemme seg for å gå ut i sommernatta for å drepe et tilfeldig menneske, for deretter å gå i offerets begravelse, leve et normalt liv med samboer og felles barn, og møte på jobb som om ingenting skulle ha hendt, slik han har gjort de siste fire månedene? Og deretter rolig og detaljert fortelle politiet om alt som skjedde drapsnatta, og påvise drapsvåpen og klærne han benyttet?

22-åringen får dessuten gode skussmål fra venner og bekjente, og betegnes som en stille, rolig og hyggelig gutt.

Hans samboer og deres barn var for øvrig utenlands på sommerferie i flere uker på det tidspunkt drapet ble begått.

Det som til slutt felte ham, var bruken av offerets mobiltelefon.

Vantro fikk politiet for to uker siden «treff» da de uten håp om resultat på nytt rutinemessig sjekket om Lars Eriks mobiltelefon hadde vært i bruk. I løpet av få dager ble brukeren av telefonen lokalisert, og han ble tatt inn til avhør.

– Han nektet for å ha noe med drapet å gjøre, og forklarte at han hadde funnet telefonen. Men han avga en lite troverdig forklaring, så vi forsto at han måtte vite noe mer. Likevel trodde vi fortsatt ikke at han var drapsmannen. Det virket for uvirkelig. I stedet siktet vi ham for heleri av mobiltelefonen, forteller politijurist Johnsen Dahl.

Trygg by igjen

Når en person siktes for heleri, kan politiet kreve DNA-prøve. Etter det Glåmdalen har grunn til å anta, ble DNA-prøve tatt. Kripos skal raskt ha analysert denne prøven og kunne konstatere at dette matchet med DNA-funn – DNA (arvemateriale som er helt unikt for det enkelte menneske og følgelig ikke kan forveksles) er per i dag et ufravikelig bevis – på drapsstedet.

Dermed satt 22-åringen i garnet, og etter råd fra sin forsvarer Aina Tvengsberg om å tilstå valgte han torsdag i forrige uke å legge alle kort på bordet i et usminket avhør.

– Uten å forhåndsdømme tør jeg slå fast at Kongsvinger-folk nå kan gå trygt på byen igjen, i hvert fall for denne gjerningsmannen, fastslår hun fornøyd.