Da tussmørket la seg over Knapper i går kveld, trippet de 11 alpakkaene ned fra lastebilen. Nysgjerrige på de nye omgivelsene, men ikke mer urolige enn at de fort roet seg borte ved høyet som var lagt ut som velkomstmåltid.

Da hadde de veldig unorske dyrene vært på reisefot i tre døgn. Først i fly fra New Zealand til Luxembourg, deretter i lastebil til Knapper.

Håndplukket i fjor

Alpakkaene er ikke de første i Knapper. Hjemme hos Nina Bergerud og Rolf Barbakken flyttet de første inn på våren i fjor. Nå ønsker paret å utvide flokken.

– Alle de 11 nye dyrene må være her i seks måneder i karantene. Vi kommer til å beholde tre av «damene», og den ene av de to avlshingstene, forteller Nina Bergerud.

Alle de 11 dyrene har egne navn, og Nina Bergerud kunne navnet på alle sammen. Det er nemlig ikke første gang hun ser dem.

– Vi var og plukket ut dyrene for ett år siden, forteller hun.

Alpakkaen er litt mindre enn sin slektning lamaen. Begge hører til den søramerikanske kamelfamilien.

– Disse alpakkaene har vi kjøpt i Australia, som i lengre tida har drevet import av dyr fra Sør-Amerika, forteller Nina.

New Zealand var mellomstasjon i den seks måneder lange karantenetida før de fikk slippe inn i EU.

De 11 dyrene har forskjellige stamtavler, og er ulike både i størrelse og farger. Flokken som kom til Knapper i går kveld er ikke i slekt med hverandre.

Genetisk mangfold

– Vi har gjort det slik med tanke på å bidra til et genetisk mangfold blant norske alpakkaer, forteller Bergerud.

Alpakkaen er fortsatt sjelden i Norge. De første kom for fem år siden. Nå finnes det rundt 150 av dem, fordelt på 15 eiere.

Foreløpig er det dårlig butikk for paret Bergerud/Barbakken å drive med alpakkaer. På sikt håper de to at dyreholdet skal gi inntekter tilsvarende et par årsverk.

– Det er fiberen som er inntektskilden, sier Nina. Alpakkaens ull som betegnes som fiber. Ulla regnes som svært eksklusiv.

– I motsetning til den stive ulla fra lama, kan ulla fra alpakkaen brukes rett mot huden. Motehusene i Paris er blant dem som etterspør fiberen fra alpakka, og det finnes et marked også i Norge, forteller Nina Bergerud.

Premierte hingster

Derfor har hun lagt ganske mye penger i de to avlshingstene som var med i flokken som kom i går kveld. Hingstene er høyt premierte.

– Men alpakkaene de er billige å ha. Dette er dyr som har sin opprinnelse på 4500 meters høyde, med lite mattilgang, varme dager og kalde netter. De spiser bare en kilo høy per dag, og de liker å være utendørs året rundt. Alpakkaene vi fikk i fjor valgte å bruke skjulet med bare tre vegger, selv om vi tilbød dem å komme innendørs siste vinter.