En sein dag i april gikk 64-åringen i sin egen verden med blikket godt festet på sigaretten.

Med en vind som blåste ut lighteren, måtte all fokus og begge hender trå til for å få røyken tent og røyksuget dekket. Et feiltråkk var nok og han gikk på hodet utenfor fortauskanten ved Parken kjøpesenter på Skarnes.

Nakken brakk tvers av i femte virvel og høyre bekkenbein ble knust.

Eventyr

– Jeg gikk trill rundt og landet på nakken i asfalten. Jeg lå og skreik om hjelp, forteller Nordvold og beskriver det hele som et «smertehelvete».

– Sykebilen kom fra Sand etter 15 minutter. De la meg på båre uten støtte i nakken og jeg hylte som en gris, sier han, og legger ikke skjul på at han ikke er fornøyd med behandlingen han fikk.

Ferden gikk til Kongsvinger sjukehus, hvor skadene ble konstatert, og dagen etterpå bar det til Ullevål. I sju timer lå han på operasjonsbordet for å redde nakken mens kone og døtre ventet nervøse og redde utenfor. Operasjonen var vellykket, med kun tap av førlighet i venstre arm. Men en forkjølelse utviklet seg til lungebetennelse og Nordvold ble lagt i respirator hvor han kjempet for livet.

– Det gikk dårlig med psyken til å begynne med og jeg trodde alt var slutt, men jeg har en støttende kone som besøker meg hver dag og nå er gnisten tilbake, smiler han.

Pågangsmot

Mens han snakker fylles øynene stadig med tårer. Han er glad for å være i live. Det er fortsatt et sårt minne, og kampen for å komme tilbake i god, gammel form kjempes hver dag. Men, nå kan han trekke på smilebåndet når han forteller historien han beskriver som et eventyr om verdens mest uheldige røyker. For det hele fikk en lykkelig slutt, og Nordvold er ikke i tvil om at han også har vært heldig.

– Mange blir lamme etter et slikt brudd, så jeg har hatt kjempeflaks. Jeg klarer å gå så vidt det er med rullator, smiler han, og kan lykkelig fortelle at nakkekragen sannsynligvis kommer delvis av til uka.

Håpet er å kunne sove liggende på siden.

Siden 10. mai har han vært på rehabiliteringsavdelingen ved Sør-Odal alders- og sjukehjem (SOAS), hvor han trener han hver dag.

Bekkenet skal lege seg selv, men venstrearmen skal trenes opp igjen i likhet med bein og nakke. Med Nordvolds nyervervede pågangsmot tror han ikke det blir noe problem.

– Denne opplevelsen har endret meg. Jeg er blitt mer pågangsvillig. Jeg gått på for fulle mugger og har fått ny giv. Det har de gitt meg her, stråler han, og sikter til SOAS.

Rørt

Han er rørt over behandlingen han får av de ansatte og av å oppleve hvordan de eldre blir behandlet. Tålmodigheten beskriver han som stor, og han gruer seg ikke til å bli gammel hvis han ender opp der.

– De er helt enestående og gjør så mye mer enn jobben sin. Jeg har ikke sett ett surt menneske her ennå. Det er rørende å være her og være klar i hodet. Det er en utrolig gjeng, forteller han gråtkvalt.

Hvis formen tilsier det skal Nordvold og sigaretten hjem til kona på Sander 16. juni. Røyken har han nemlig ikke klart å kaste, men 50 år med neglebiting er historie.