Bydoktor Erling Fossen hisset opp mange innbyggere da han på et folkemøte i oktober sa at Kongsvinger hadde kreft. Men etter gårsdagens debatt og folkemøte om bylivet i Kongsvinger, endret han diagnose.

– Jeg har reist rundt i landet i tre år og vært med på 60 debatter. Men ikke noe sted har oppmøtet, interessen og kvaliteten på innleggene vært så gode som her, og en bys sunnhet måles i engasjement, sier Fossen.

Hjerte av byen

Han mener dette tyder på en ekstrem vitalitet som friskmelder byen, og skryter av høy kvalitet på ideene som kom fram blant de oppmøtte.

– Jeg skulle gjerne vært ordfører her og gjort det til den feteste byen i løpet av ett år, sier han.

Fossen var forrige gang en del av ekspertpanelet, men fikk denne gangen styre ordet. Panelet besto av eiendomsutvikler Karl-Erik Rimfeldt, byarkitekt Terje Martinsen og bypatriot Lars Ovlien. De fikk si sin mening, men fokuset denne kvelden var på byens innbyggere som hadde møtt opp i hopetall.

Brasseriet Bastian var fylt til randen og de ble av Fossen oppfordret til å ikke holde inne med noe. Og det gjorde de heller ikke. Det ble en livlig debatt med mange gode argumenter og ideer om hvordan man skal få folk ut i gatene for å skape mer liv i sentrum og få de til å bruke byen sin.

Sentrale temaer for kvelden var dynamikk, struktur og stolthet, og kommunens ansvar ble ofte pekt på. Men én av tilhørerne mente ansvaret lå hos innbyggerne:

– Det er vi som er kommunen. De jobber for oss, men det er vi som må skape noe, uttalte han og la til at én måte ville være å vrenge Kongssenteret slik at man får fram gatene igjen.

Det ble fort klart at Kongsvinger har endel å by på, og flere pekte på det faktum at det er så mange kulturarrangementer av ulike slag som foregår i byen at man ikke har tid til å få med seg halvparten. Det som mangler er et felles sentrum. Det meste av aktivitetene skjer utenfor sentrum og trekker folk bort.

Stolthet

– Byen lever i beste velgående og det skjer mye positivt, men det er svært dødt etter klokka fem i byens hjerte. Det pulserer ikke. Det mangler struktur og innbyr ikke til urbant byliv, sa Martinsen.

Hvorvidt et urbant byliv var det folk var ute etter, var det uenighet om. Men det var klart at folk ønsket en by hvor det ville være koselig å rusle gatelangs og blant annet titte i butikkvinduer.

De fleste av personene på møtet var tilflyttere og det ble fokusert litt på hva Kongsvinger kan gjøre for å øke tilflyttingen. Én av de få oppmøtte ungdommene var klar i sin tale:

– Jeg er ikke innflytter, men en kommende utflytter, sa han og sammenlignet Kongsvinger med et «høl» man bare detter ned i.

– Byen er ressurssterk med en vilje til å skape noe, men vet ikke hvordan. Byen har ikke kreft, men det er langt fra ørene og opp, sa han.

Alt i alt var det et positivt møte hvor det virket som de fleste dro i samme retning. Ovlien savnet en fellesfølelse og stolthet, og det kom de så visst nærmere.