Thomas Hellwich kom fra Tyskland for å oppleve sin første elgjakt som gjestejeger på laget til Gunnar Gundersen, og han hadde ikke sittet på post mer enn noen minutter første dagen før han skjøt en stor elgokse. Og andre dagen ble like minnerik.

Kom som ei kule

Da kom en bjørn forbi jakttårnet der han satt i Kynndalen. Bjørnen gikk rolig og ble ikke klar over jegeren før den hadde passert posten, da han tydeligvis kjente lukt og så seg tilbake. Lukten av elgjegeren støkte bjørnen til de grader at han kom i fullt firsprang mot den neste posten 300-400 meter unna. Der satt Bjørn Hermansen fra Ås, og han satt ikke i noe tårn.

– Jeg har aldri sett noen elg som har løpt så fort, sier Hermansen.

Han medgir at han ble skikkelig skremt, for han trodde først det var ham bjørnen var ute etter.

Ble paralysert

– Jeg ble helt paralysert, heldigvis, legger han til, vel vitende at hvis han hadde fått samlet seg til å skyte i en slik situasjon, kunne det ha blitt farlig.

Da bjørnen ble var Hermansen, endret den kurs noe og passerte på 15-20 meters avstand, fortsatt i en forrykende fart. Da begynte Hermansen å fomle etter kamerautstyr, men ble for sein, selv om han så bjørnen løpe et par hundre meter bortover. Men begge de to karene syntes opplevelsen var spesiell, og den tyske gjestejegeren fikk altså også dobbelt dose med opplevelser.

– Jeg er ikke bekymret for bjørnen. Det er mye verre med ulven, sier Gunnar Gundersen med tanke på elgstammen.

Gundersen var "gjestejeger" på eget lag i helga etter å ha vært med og innledet høstsesjonen i Stortinget, og han har derfor overlatt til Trond Nybakk å være jaktleder.