Det framholdt Nils Solberg som foreleste for 80 ulvejakt-sugne tilhørere under ulvejaktkurset som Folkeaksjonen ny rovviltpolitikk arrangerte i skytterhuset på Tjura i går kveld i samarbeid med Grue sau- og geitavlslag.

Trenger sporsnø

I praksis er det bare jakt på sporsnø der en støkker dyrene fra sine dagleier som nytter, mente han, og la stor vekt på forberedelser, organisering og hvordan en skal spore. Skremmer en ulven før postene er på plass, kan en regne med at mulighetene er oppbrukt den dagen, mente han. Men han fortalte også om andre jaktformer som er aktuelle, også om gamle dagers store mannskapsmobilisering med drivkjeder som ved en anledning nord for Stockholm i Sverige besto av 3000 mennesker, mens det i Norge finnes beretninger som slike drivjakter med opptil 1500 mennesker i aksjon.

Slik jakt kunne kombineres med bruk av flagglinjer som skulle lede dyrene dit en ønsket, ettersom ulv har ord på seg for å ha stor respekt for uvante sperringer, selv om de fysisk er enkle å passere. Men reaksjonene på flagglinjer og i hvilken grad ulven hopper over vanlige gjerder er helt individuelle. Har en ulv hoppet over en gang og lært at det ikke er farlig, fortsetter den, og russerne mener at tre av fem ulver bare hopper over, fortalte Solberg. Under jakten på Koppang-flokken reagerte ulvene på slike sperringer, men de ble sabotert av demonstranter, la han til.

Ivrig på uinteressant jakt

Det store frammøtet av ulvejaktlystne til tross - Solberg sa at han ikke hadde opplevd maken på noen andre kurs han har holdt - framholdt han i en samtale med Glåmdalen at interessen for ulv som jaktobjekt i seg selv er og vil være ubetydelig sammenlignet med det å jakte på klovvilt. Dette også fordi sjansene til å lykkes er små, og at jakta dermed fort kan oppleves som kjedelig.

Solberg sitter selv i landsstyret for Folkeaksjonen ny rovviltpolitikk og legger ikke skjul på at han er imot ynglende ulv i Norge. Men han jakter gjerne ulv, hvilket han blant annet har gjort de siste seks vintrene i Estland, fortalte han.