...
Etter å ha spilt håndball på elitenivå i Norge i snart fire år, har håndballspiller Sofia Berndtsson (24) nå lyst til å begynne å studere. Drømmen er å bli lektor i idrettsvitenskap. Problemet er bare at hun ikke har rett til studielån, veken fra Norge eller Sverige. Foto: Terje Alstad, ANB, arkiv

Får ikke studiestøtte

Svenske Sofia Berndtsson flyttet til Norge for å bli håndballproff i 2008. Nå vil hun studere, men har ikke rett til studielån.

Publisert 12.04.2012 kl 16:22 Oppdatert 12.04.2012 kl 18:04

Tips en venn på e-post:

www.glomdalen.no Se alle stillinger (17)





Etter å ha spilt håndball på elitenivå i Norge i snart fire år, har Storhamar-spiller Berndtsson nå lyst til å begynne å studere. Drømmen er å bli lektor i idrettsvitenskap. Problemet er bare at hun ikke har rett til studielån, verken fra Norge eller Sverige.

– Jeg kan ikke få hjelp noen steder, og det er utrolig kjipt fordi jeg har virkelig lyst til å studere. Det handler ikke om å få penger, det handler om å låne penger. Jeg har tenkt å betale de tilbake, sier Berndtsson til NTB.

Den norske Lånekassen vil ikke gi henne studielån fordi hun ikke har jobbet 100 prosent de siste to årene, forteller hun. Som håndballspiller tjener hun ingenting, og hennes 60-prosentstilling i en barnehage, der hun skatter til Norge, er ikke nok til å innfri kravet for få norsk studielån.

Men heller ikke den svenske versjonen av Lånekassen, Centrala studiestödsnämnden (CSN), vil gi henne studiestøtte, fordi hun ikke innfrir kravet om å ha bodd i Sverige i to år sammenhengende i løpet av de siste fem årene.

Berndtsson er langt ifra den eneste som har opplevd at flytting mellom de nordiske landene kan by på problemer, forteller prosjektleder Anna Sophie Liebst ved Hallo Norden, Nordisk Ministerråds informasjonstjeneste.

– Det er meningen at det skal være like enkelt å flytte fra Sverige til Norge som det er å flytte fra Göteborg til Stockholm. Men mange av dem som beveger seg mellom de nordiske landene møter på en grensehindring. Jeg tror ikke at folk flest tenker over dette når de flytter mellom de nordiske landene, og derfor forbereder de seg heller ikke på det, sier hun.

Hallo Norden jobber med å gi informasjon til privatpersoner som flytter mellom de nordiske landene, og blir ifølge Liebst kontaktet av mellom 3.000 og 5.000 personer hvert år.

Men det er ikke bare det å få studiestøtte som kan være vanskelig.

– En person som bor i et land og jobber i et annet, kan bli nødt til å reise til arbeidslandet daglig for å få rehabilitering dersom vedkommende blir skadd eller av andre grunner ikke er i stand til å jobbe over lengre tid, sier Liebst til NTB.

– Det kan være svært belastende for en syk person. Personer i slike situasjoner burde få behandling i landet han eller hun bor i, sier hun.

Liebst har også mange andre eksempler på hindringer folk de har vært i kontakt med, har møtt på. Blant annet vil en svensk pappa som jobber i Norge ikke ha rett til pappapermisjon dersom barnemoren bor og jobber i Sverige.

Enkelte med yrkesutdanning vil også oppleve at utdanningen deres ikke er gyldig i de andre nordiske landene, og de vil derfor bli nødt til å enten finne seg i å jobbe med noe annet enn det de er utdannet til, eller å ta tilleggsutdanning i landet de ønsker å jobbe i.

Torsdag holdes et nordisk grensehinderseminar i Stortinget, og i slutten av april blir det debatter om temaet i Stortinget. Også nasjonalforsamlingene i de andre nordiske landene skal debattere temaet.

Men å løse disse problemene, vil neppe gå fort, forteller Bjarne Mørk Eidem, Norges representant i Grensehinderforumet.

– Dette er en lang og møysommelig marsj. Det kommer sannsynligvis løsningsforslag på en lang rekke av disse hindrene i løpet av våren, og hvis det er politisk vilje i landene, så vil disse problemene selvsagt bli løst, sier han til NTB.

Problemet er imidlertid at nye grensehindringer ofte oppstår, forteller han.

– Når EU-direktiv skal implementeres i de ulike lande skjer det ofte at man får en viss forskjell i implementeringen, og dermed skapes nye hindre. Man samarbeider til en viss grad om implementeringen av direktivene i Brussel, men det er ønskelig å gjøre dette samarbeidet bedre, sier Eidem. (ANB-NTB)