Det startet med et leserinnlegg på nettet. En frustrert arbeidssøker var lei av stadig å måtte taste inn CV-en sin, avhengig av hvilket system som ble benyttet av virksomheten som var ute etter nye medarbeidere.

Innlegget ble fanget opp av noen medarbeidere i Fornyings-, arbeids- og kirkedepartementet (FAD), som fikk bransjen på banen. Den tok ansvar, skriver Seniorpolitikk.no.

Nytt samarbeid

– Da vi leste om dette, tok vi kontakt med noen aktører og inviterte dem til et uformelt møte her hos oss, forteller Kaia Falck-Ytter, førstekonsulent i FAD.

Tema for møtet var hvilke muligheter fantes det for å utvikle en ny felles CV-standard på nett.

Bransjens folk reagerte positivt på departementets utspill, og etter et par møter til, startet bransjen selv et prosjekt med samordning. Konkurrenter og kolleger i rekrutteringsbransjen jobber nå med å finne håndterbare løsninger.

Mange aktører

– Vi er blitt holdt orientert, men er for øvrig er vi ikke involvert i prosjektet, og det er bransjen selv som vil forvalte dette videre, sier Falck-Ytter.

I departementet er hun vant med mer langsiktige prosesser. Men dette har gått raskt.

– Det har vært moro å være med på å sparke i gang noe som så åpenbart synes å gi raske resultater, sier hun fornøyd.

Organisasjoner som WebCruiter, Easycruiter, FINN, NAV, StepStone, JobbNorge og HR Manager er blant dem som deltar i prosessen.

Eneste i verden

– De forskjellige aktørene behøver ikke endre sine systemer, sier salgs- og markedsdirektør Erik Spade i WebCruiter AS.

Løsningen innebærer bare at søkere kan legge inn CV-en på sin egen PC (eller Mac) så fort den er lagt inn i et system første gang.

– Når søkerne får behov for å legge inn CV hos en annen arbeidsgiver, kan de laste opp den opprinnelige CV og redigere den inn i den nye CV-en, forteller Spade og beskriver nyvinningen som helt unikt i verdenssammenheng. At bransjene går sammen på denne måten er ganske enestående.

– Én ting er at det vil oppleves som positivt for den enkelte kandidat. Men i tillegg har saken samfunnsøkonomiske sider. Det er ikke få timeverk, ukesverk og årsverk som kan spares når vi får dette på plass, sier han til Seniorpolitikk.no. (ANB)