Ulykesbelastet vei er nærmest blitt fri for elg. Løsningen er systematisk fôring av dyrene.
BØR STATEN OG FORSIKRINGSSELSKAPENE FINANSIERE FÔRINGEN?
Fylkesvei 21 på Ljøner i Eidskog var en belastet plass for elgpåkjørsler. Så begynte Trond Bakke Høgåsen å fôre elgen med høyballer.
Nå er det knapt nok en elg som får et ublidt møte med bil på stedet lenger.
– De årene jeg pendlet denne veien daglig til jobb, kunne en se en rekke elgspor langs veien her vinterstid. Nå ser en knapt nok spor lenger, sier Trond.
Riktignok finner man et og annet spor av elg som har passert eller oppholdt seg langs veien som nå har fylkesveistatus. Men det hadde nok vært adskillig mer om det ikke hadde vært for fôringsplassen som er etablert inne i skogen flere hundre meter unna veien.
Det var i 1997 at Trond for første gang satte i gang med fôring. Den gang i et samarbeidsprosjekt mellom Stangeskovene AS, som er skogeier i området og hvor Trond er ansatt, og Ljøner JFF.
– Det var i utgangspunktet tenkt som et viltstellprosjekt. I ettertid har det jo også vist seg at det virker forebyggende i forhold til påkjørsler av vilt, sier Trond.
De første årene besto imidlertid av mye prøving og feiling, og elgen var slett ikke opptatt av å finne mat i høyballene som ble satt ut.
– Etter 3-4 år begynte det imidlertid å gå bedre. Siden den gang har det vært en stigende kurve hvor stadig mer elg har funnet veien til høyballene.
Nå foregår fôringen kun i regi av Stangeskovene.
På fire steder, to av dem med nær tilknytning til fv 21, får nå elgen mat i form av rundballer, fra snøen kommer til den forsvinner om våren. Det hind- rer at store deler av elgen trekker ned til bebyggelsen på Ljøner og holder seg unna veien.
– Vi snakker om 30–40 dyr som oppsøker de fire plassene det fôres. Halvparten på de to plassene nær veien, sier Trond.
De siste årene har han kjørt ut minst 40 rundballer hver vinter. Han bruker i snitt tre timer i uka på jobben. Hittil i år er han oppe i 44, og regner med at han ender opp i godt over 60 før årets sesong er over. Da snakker vi om rundt 30 tonn med gras!
Graset til rundballene henter han blant annet fra sitt eget småbruk på Eidskog – én av flere positive ringvirkninger han ser med fôringsprosjektet.
– Før dyrket jeg korn i dårlig jord, som elgen faktisk spiste opp det meste av før det ble høstet. Nå går det i gras som kommer mye mer til nytte som mat til nettopp elgen om vinteren, sier Trond.
Han mener flere med små jordlapper burde tenke i samme baner:
– Mange har jord som ligger brakk. Her kunne det dyrkes gras til elgfôr og husdyr. Samtidig vil også kulturlandskapet, som så mange er opptatte av, opprettholdes framfor at det gror igjen.
Hos Stangeskovene ser de nytten av jobben Trond legger ned for dem. Mindre elgpåkjørsler gir mer elg med tanke på jakta om høsten. Samtidig bidrar fôringen til at elgen i området får mer stabil tilgang på mat, noe som igjen fører til at vekta på dyrene holdes oppe.
– Undersøkelser viser at det faktisk kan være avgjørende for om elgkuer klarer å bære fram kalver de bærer på om vinteren eller ikke. Det påvirker også elgstammen, sier Sten Ivar Tønsberg som jobber med skogkultur, men også vilt og utmarksprosjekter.
Begge mener fôring av denne typen bør vurderes brukt på flere steder langs veiene som er utsatt for elgpåkjørsler enn hva som er tilfelle hittil.
– Det offentlige burde se nytten av dette. De burde kunne bidratt økonomisk hvis en tenker på hva dette kan spare samfunnet for dersom antall påkjørsler kunne reduseres, mener Trond.
Tønsberg legger til at også forsikringsselskap lett kunne spare betydelige beløp dersom de bidro økonomisk til å få enda flere fôringsprosjekt – noe som igjen ville spare dem for betydelige beløp i form av forsikringsutbetalinger.
For Stangeskovene sin del får de, i likhet med andre, kun økonomisk støtte gjennom kommunens viltfond til jobben som blir gjort.