Tittelen på jule-CD-en er en av våre mest kjente julesanger; « Her kommer dine arme små». Ingen vet bedre hva som ligger i det begrepet enn nettopp Elias og hans folk. Det er da også derfor han fortsatt er veldig opptatt av taternes vilkår og hvordan de er blitt behandlet av norske myndigheter opp gjennom årene.

For kontrastene er store i Elias' liv. Fra å være en jaget guttunge som ble plassert i arresten i Kongsvinger som 12-åring sammen med sin tre år yngre bror, har han tatt steget opp så å si i kultureliten, uten at det har forandret ham nevneverdig.

Jul med kontraster

I forbindelse med plateutgivelsen har Dagsrevyen laget reportasje om Elias og hans liv, den sendes enten i kveld eller mandag. Og i morgen spiller og taler Elias for den lokale pinsemenigheten Filadelfia i Elverum.

- Det viktige er å bringe budskapet, Guds ord, ut til folk. Da spiller det ingen rolle om det er på plate, i Elverum eller i Dagsrevyen, sier Elias, som har juleminner han helst vil være foruten.

Sommeren og høsten 1957 lå familien i telt på ei sagtomt på Namnå. Det var uråd for taterfamilien å få leid husrom.

- Da snøen kom, prøvde far alt han kunne å få til en lø sning. Han var så glad da han kom hjem og hadde fått leid ei hytte ved Nerby. Der bodde vi, men julekvelden var det slutt. Lensmannen og skoleinspektøren sto på døra med ei liste som hadde gått bygda rundt. Folk hadde skrevet under på at de ikke ville ha oss tatere der. Vi tok tingene vi hadde og gikk og la oss i en stall i Brandval. Da var jeg 10 år.

I arresten

Året etter hadde familien Akselsen tilhold på Norsenga utenfor Kongsvinger ei tid. For å få inn noen slanter, var Aksel og broren på leting etter tomflasker rundt omkring i byen. På stasjonstomta var de også. Om kvelden kom politiet til taterleiren på Norsenga. De to guttene ble tatt med til arresten i politistasjonen i Rådhusgata. Det hadde forsvunnet en koffert fra stasjonen.

- Vi hadde ikke tatt noen koffert, bare samlet tomflasker. Utpå må rrassida ble det klart at kofferten var feilsendt med toget. Vi ble lå st ut, med beskjed om å springe tilbake til Norsenga, minnes Elias.

I dag er Elias Akselsens navn knyttet mer til merkelappen «musiker» enn «tater». Nå er han spent på anmeldelsene, når CD-en slippes til uka.

Jul på steel-gitar

- Jeg lurer litt på hvordan plata blir mottatt. Jeg kan ikke regne med slike store ord som med forrige plate, men jeg håper noen liker den. Julesangene er presentert på en litt annen måte, og Stian Carstensens arrangementer er jo så fine. Jeg har flinke folk med meg, det betyr alt.

- Steel-gitar og banjo er ikke akkurat det vi forbinder med julesangene vå re?

- Nei, dette er en annerledes plate. Men det håper jeg folk «tå ler». Innholdet i jula er det samme, men det er mange måter å presentere julesangene og den kristne arven på, sier Elias.

Elvis' innspilling av «Holy night» er det fineste han vet av julesanger. Samtidig er det dansemusikken som var Elias' opprinnelige musikkform, og den er han glad i ennå. Så glad i at han gir ut plate med «höjdare» i svenskemusikken til neste år.

Spilt inn i kapell

Men først juleplata. Den ble spilt inn i Lunderseter kapell, og det var ingen tilfeldighet.

- Nei, jeg har et spesielt forhold til det gudshuset. Der giftet vi oss, og der er barna våre døpt. Det var naturlig å velge nettopp Lunderseter kapell til innspillingssted.

- Hadde du fått spille inn plate i en kirke på 50-tallet?

- Nei, helt sikkert ikke. Vi var en pariakaste i nesten alle sammenhenger. Det er utrolig hvordan myndighetene hadde maga til å behandle oss tatere som de gjorde. De kunne bare knipse i fingrene, så var drø mmen vår knust. Som den lille stua vi hadde skaffet oss, og som vi må tte forlate julaften. Det var vondt.

I år synger Elias' 17 år gamle datter Veronica «Jeg er så glad hver julekveld» på CD-en.