– Jeg er helt målløs, jeg vet ikke hvordan jeg skal oppsummere denne konserten. Peter Jøback setter ord på veldig mange viktige ting i livet, sa Kjerstin Haug fra Skotterud etter to timer med Peter Jøback i ord og toner.

Hun fikk den første kvelden med Peter Jøback. I går åpnet han Norgesturneen sin i Rådhus-Teatret. Men Kjerstin Haug var så visst ikke alene om å dele kvelden med den svenske storsjarmøren. Hvis vi ser bort fra noen ytterst få røde, tomme plasser helt øverst i Rådhus-Teatrets sal kan vi si at det var stappende fullt. Stappende fullt av applaus, av latter – og av folk som storkoste seg.

– Nesten bare damer

– Jeg tror nesten bare det er damer her, jeg, utbrøt en kvinne i foajeen før konserten, idet hun snudde seg og registrerte menneskemengden som var på vei inn i salen for å nyte «En kväll med Peter Jøback». Og kvinnene var definitivt i flertall blant de om lag 450 som hadde kjøpt billett til høstens første konsert i Norge med Peter Jøback.

Han tok sine tilhørere og tilskuere med på en vandring i ord og toner – bokstavelig talt. For mellom alt det sanglige er det en svært verbal Peter Jøback som har innfunnet seg i Norge. Han byr på seg selv, og krydrer hele konserten med anekdoter og personlige blemmer fra sin karriere som artist, og lenge før det også.

En kommentar han hadde fått var «kan ikke Peter Jøback slutte å snakke om sin barndom?».

– Men det kan han ikke, svarte Peter Jøback seg selv.

– Sann mot meg selv

Jøback tok et fullsatt Rådhus-Teater med tilbake til sin barndom, da han var skolens «tjokkis» som liten, og til han mange år senere ble nominert til prisen som Sveriges mest sexy mann.

Og han tok ikke seg selv veldig høytidelig. Han delte raust med seg om sin seksuelle legning, blant annet om at han kom ut av skapet som homoseksuell i beste sendetid på TV. Og at han fikk årets homopris i Sverige.

– Men det viktigste er ikke at jeg får pris. Det viktigste er at jeg er ærlig og sann mot meg selv, sa han.

– Ikke redd lenger

I dag er ikke Peter Jøback redd for hva dommen over ham er på disse sider heller. Men slikt var han redd for for mange år siden.

– Om jeg fikk tusen gode anmeldelser, og en dårlig, så var det den dårlige som fikk fokus i hodet mitt, mente han, og husket en journalist som hadde anmeldt hans første CD.

– Jeg sender julekort til henne ennå, fortalte han, og mente med det at han viste henne at han visste hvor hun bodde ...