Et drama som inneholdt alkohol, påstander om baksnakking – og en trener som dro hjem og måtte overtales til å fortsette.

Styreleder Henrik Mohn husker episoden og karakteriserer den som noe av det verste han har vært med på i tiden bak lederrattet i fotballklubben.

– Jeg er egentlig en rolig og positiv person, men da så jeg svart. Jeg måtte virkelig ta meg sammen før jeg gikk inn til spillermøtet for å konfrontere spillerne, minnes Mohn.

KIL-lederen legger ikke skjul på at episoden kunne spolert det som endte i jubel og opprykk.

– Det var ikke få samtaler jeg hadde med Tom helga før kampen. Han var faktisk klar på at dette orket han ikke lenger. Heldigvis ble vi enige om at han skulle komme på kampdagen, og at vi skulle holde et annerledes spillermøte.

KIL-lederen innrømmer at det faktisk ble vurdert å sparke de fem spillerne som hadde vært på fest umiddelbart.

– Jeg var veldig i tvil om hvordan vi skulle håndtere denne saken. Vi kom fram til at KIL er en liten klubb der alle må stå sammen. Vi valgte å tilgi feilskjæret, og å konkludere med at gjenoppbyggingen av tillit startet klokka seks mot Skeid.

I stedet for å henge med hodet, svarte spillerne med å rundspille Oslo-laget.

Her er episoden slik den er fortalt i boken «Gjemselund skjelver»

Den første store konfrontasjonen skjedde før hjemmekampen mot Skeid 21. juni. KIL hadde i midtuka før blitt slått ut av cupen med et knepent tap mot Molde, etter å ha holdt topplaget i Tippeligaen i kne til det gjensto 10 minutter av kampen. Da dukket Rune Ertsås opp og sørget for at moldenserne kunne fortsette ferden mot Ullevaal.

Nordlie, som syntes han hadde kjent spritlukt i garderoben og av en av spillerne under en morgenøkt, hadde slått seg til ro med at det ikke kunne være tilfelle – og droppet dermed å konfrontere spilleren med det. Det skulle han komme til å angre på. For ikke lenge etter ble Tom tipset av noen supportere om at spillere gikk på fylla bare dager før kamp. Spilleren det hadde luktet sprit av, var en av dem som hadde sittet på en privat fest og angivelig kommet med drittslenging om treneren. Festen var hjemme hos en av spillerne, og det var også flere supportere til stede. Dette foregikk natt til lørdag 20. juni, og det tok ikke mange timene før Nordlie fikk høre om det.

Henrik Mohn var på grillfest da treneren ringte og fortalte hva han hadde hørt. Styrelederen var lite sosial resten av kvelden, og brukte tiden til å prate med Nordlie, Morten Kristiansen og kaptein Roger Risholt på telefonen. Henrik var også i kontakt med flere av de navngitte spillerne, og de bekreftet at de hadde drukket alkohol. Nordlie var naturlig nok fly forbanna og skuffet, faktisk til de grader at han truet med å slutte. Å trene en gruppe som oppførte seg sånn, var ikke han interessert i.

Samtalene mellom treneren og styrelederen fortsatte utover midnatt, og Nordlie meddelte at han ikke var sikker på om han orket å møte opp på kampen dagen etter. Grytidlig søndag morgen ringte han til Henrik. Han hadde knapt sovet og var oppriktig lei seg. Henrik ble usikker på om han ville klare å overtale Nordlie til å komme til Kongsvinger på kampdagen. Han ba pent om Nordlie ikke kunne gjøre det for klubbens skyld. De ble til slutt enige om å avholde et spillermøte i kjelleren på Kongsvinger Gjestegård klokken 14.00. Både Henrik og resten av styret var med på spillermøtet.

Spillerne ble konfrontert med fyllehistorien. Noen av dem som var blitt navngitt av supporterne, la kortene på bordet og la seg langflate. Men samtlige fem involverte benektet at de hadde slengt dritt om Tom Nordlie. En spiller mente bestemt at han ikke hadde gjort noe galt. Han hadde ikke drukket mye, bare to-tre øl. Deretter hadde han kjørt bil hjem, akkurat som om det gjorde saken noe bedre! En tydelig irritert og skuffet styreleder tok et nådeløst oppgjør med partyløvene på et spillermøte i juni. Deretter var saken ute av verden.

En harmdirrende Henrik Mohn innledet spillermøtet og styrte det meste av samtalen det første kvarteret. Han levnet ingen tvil om at dette var totalt uakseptabel oppførsel. Han viste også til at Morten Kristiansen hadde stått opp for spillerne og forsvart dem da Glåmdalen omtalte en lignende historie forrige sesong. Da hadde spillerne lovet at dette ikke skulle gjenta seg. Han forsøkte ikke å skjule hvor alvorlig klubben så på situasjonen, men slo også fast at saken var så fersk at styret ennå ikke hadde fått vurdert hvilke konsekvenser hendelsen ville få.

Det var en forferdelig situasjon å være i for alle involverte. Egentlig skulle de nå gledet seg til en kjempekamp på Gjemselund. Henrik sa også at han ikke kunne forstå hvordan spillerne kunne utsette seg selv for noe slikt, når de vet hva som skal til for å prestere på toppnivå. Han la heller ikke skjul på at Nordlie var usikker på om han ville være med videre og om han i det hele tatt orket å lede laget mot Skeid.

Spillerne var klart preget av situasjonen, og flere hadde tårer i øynene. Under hele seansen var hele laget lydløse. De satt stort sett og så ned i gulvet. – Tilliten er brutt, og det er bare en måte å gjenreise den på. Det starter vi med igjen klokken 18.00 på Gjemselund mot Skeid, avsluttet Henrik.

Kampen ble en overbevisende forestilling. Da Carl-Erik Torp banket inn det første målet, så man på samtlige spillere hvor mye scoringen betød for alle. Et lignende engasjement rundt en scoring så vi ikke igjen før i de dramatiske kampene mot Sarpsborg.

Dramaet var imidlertid ikke over. Nordlie var ikke overbevist. Han ville ha en dag eller to til å tenke seg om. Styret hadde heller ikke kommet med noen reaksjon overfor spillerne som hadde brutt reglementet. Dette ble en vanskelig sak å håndtere. De vurderte sterkt å avslutte kontraktene med de fem spillerne som hadde vært involvert i fylleepisoden. Med tanke på signaleffekten ville det ha vært en riktig reaksjon. Men klubbledelsen valgte å se det menneskelige i det hele og heller gjøre hva de kunne for å få noe positivt ut av en kjedelig sak. Alle fortjener en ny sjanse, og slik ble det også for de festglade spillerne.