10. oktober 1982: Det koker på Gjemselund, mens store deler av fotball-Norge er overrasket. For første gang i historien er KIL klar for spill på øverste hylle innen norsk fotball. 17 år skulle fotball-eventyret vare.

På Sportsrevyen samme kveld for 25 år siden hadde stjernespiller Tom Lund følgende attest å gi til «laget fra skogene»: En sterk prestasjon, men oppholdet i øverste divisjon blir neppe langvarig.

17 år i toppen

- Tom Lund tok grundig feil, ler Svein Ivar Sigernes. Han var mannen som ledet KIL til opprykket for 25 år siden. Og det skulle gå 17 år før laget måtte ta den tunge veien ned igjen.

Glåmdalen samlet i går kveld treneren sammen med førsteelveren fra opprykkskampen mot Grand Bodø. En kamp KIL vant 3-0 etter scoringer av Erik Nystuen og Geir Hagaløkken (2).

Det ble en munter gjenforening i klubblokalene på Gjemselund. Både gode minner og spenstige kommentarer kom på løpende bånd. Trener Sigernes slo i hvert fall fast én ting som ingen kan si han i mot:

- Ikke dårlig at dere har greid å samle hele førsteelveren. Jeg tror ingen topplag vil greie det samme 25 år fram i tid. Da må det jo i så fall hente inn folk fra Afrika og andre steder meget langt her i fra.

Også en ny KIL-samling om 25 år vil innebære å hente folk fra blant annet Polen og en rekke steder rundt i Sverige.

Høy temperatur

Det skjedde mye i opprykkssesongen for 25 år siden. Starten var av den heller triste sorten. «Det er nå eller aldri» skrev Glåmdalen om laget før sesongen. Til ferien så det ut til å være aldri.

- Det skjedde noe rart etter at vi startet høsten med å tape 0-1 mot lederlaget EIK, og dagen etter røk vi 0-9 mot Watford. Vi var fem poeng bak EIK, og folk hadde nesten gitt opp opprykkshåpet. Men vi hadde tydeligvis gjort en god jobb i sommerferien, minnes Terje Holt.

Etter de to tapene spilte KIL ti kamper. To endte uavgjort, mot Lyn på Ullevaal og mot Mjølner i Narvik. Resten ble triumfer.

- Østlendingen ringte meg og lurte på om det var intern uro i klubben. Det var det ikke, men i stedet var det en voldsom temperatur på treningene. Det var en enorm vinnerkultur i gruppa, forteller Sigernes. Han sendte ingen hjem før å kjøle seg ned, men minnes godt at normalt sindige Olav Nysæter stormet rundt banen for å gi Knut Nordnes juling.

- Han stod foran meg, sparket bakover, og traff det mest ømfintelige punktet som er mulig. Ikke rart jeg ble sint, smiler Nysæter.

Ingen fotballproffer

Forøvrig var spillernes opprykksbonus en sjekk fra Norges Fotballforbund pålydende 2.500 kroner.

- Det var ikke snakk om penger den gang. Vi måtte pent jobbe ved siden av. Se på Øyvind Tomteberget. Han kunne dra rett fra flyplassen etter bortekamp til nattevakt, sier Terje Holt.

Mens spillerne mimrer med kaffekoppen i hånda, går Erik Nystuen ut med røykpakka mellom hendene. Alene.

- Det er som i gamle dager, ler Nystuen.

- Ja, jeg husker at jeg tok fra deg røykpakka en gang, for å få deg til å slutte. Det nyttet ikke, du ble jo dårlig, smiler Sigernes om den eneste røykeren på opprykkslaget for 25 år siden.

Flere av spillerne har prøvd seg innen treneryrket. Men fra førsteelveren er det nå bare Åge Steen (sportssjef i KIL), Knut Nordnes (NTG) og Vidar Sanderud (Norges Fotballforbund) som jobber innen fotballen.

- Disse gutta er de av en stor fotballkultur som det fortsatt henger litt igjen av i vegga på Gjemselund. Men jeg synes kanskje enda flere av dem burde involvert seg i fotballen i dag, mener Sigernes.

- Tror du KIL noen gang kommer tilbake i det gode selskap?

- Det er mye tøffere nå. På vår tid var det ikke pengene som styrte, men den sportslige kvaliteten. Nå må du ha penger å hevde deg, mener Sigernes.