...
Justisminister Grete Faremo vil ikke stille asylsakene i bero, slik mange nå krever. Foto: Vidar Ruud, ANB

Rikker seg ikke

Oslo (ANB): Regjeringen rikker seg ikke: Sakene til de rundt 450 asylbarna settes ikke på vent.

Christina Halvorsen E-post
Publisert 16.03.2012 kl 15:30 Oppdatert 17.03.2012 kl 11:41

Tips en venn på e-post:


Fakta om asylbarna

  • Rundt 450 barn anslås å oppholde seg i norske asylmottak sammen med sine familier etter å ha fått endelig avslag på asylsøknaden. Mange av barna har bodd i Norge i mange år.
  • En stor andel av familiene har bakgrunn fra Etiopia, som Norge inntil nylig ikke hadde returavtale med. En slik avtale er nå inngått, og 15. mars utløp fristen for frivillig retur med 40.000 kroner i pengestøtte. Deretter har norske myndigheter sagt at tvangsreturer vil bli iverksatt.

Til tross for kritikk fra både Ap-politikere og andre politikere, psykiatriske fagfolk og organisasjoner som NOAS leer ikke regjeringen seg en tomme: De rundt 450 asylbarnas saker blir ikke stilt i bero inntil stortingsmeldingen om barn på flukt kommer.

Venstre-leder Trine Skei Grande sa til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) tidligere i uken at hun mener justisminister Grete Faremo (Ap) i det minste bør stille alle saker om asylbarn i bero til Stortinget har fått behandlet stortingsmeldingen, som kommer før sommeren.

– Kan ikke straffe barna

Mange andre har den siste tiden krevd det samme:

– Sakene til disse ungene må stilles i bero til regjeringen finner en løsning, sa Sp-leder Liv Signe Navarsete til ANB tidligere i uken.

– Ungene sitt beste må veie tyngst, sa Navarsete, som understreket at hun uttalte seg som Sp-leder.

– Vi kan ikke straffe asylbarn som har vært i Norge i mange år selv om foreldrene kan ha tatt noen valg som er dumme eller ulovlige, sa Trine Skei Grande til ANB om regjeringens påstand om at foreldrene skyver barna foran seg i asylsaker.

– Uaktuelt å berostille

Men svaret på spørsmålet om å stille sakene i bero frem til stortingsmeldingen kommer er fortsatt tvert nei fra Justisdepartementet.

– Det er uaktuelt slik saken står nå. Regjeringen har ikke besluttet at det skal skje en endring i regelverket, og da vil det være å skape falske forhåpninger å berostille en stor mengde saker som involverer barn, saker det ikke er grunnlag for å berostille. Hva skulle vi berostille og hvordan skulle vi avgrense den berostillingen når vi ikke en gang har tatt stilling til om det kommer en regeljustering, sier statssekretær Pål Lønseth til ANB.

– Må forholde seg til politikken

– Så all kritikken som har kommet fra både deres egne rekker i Ap, andre politikere og fagfolk den siste tiden hører dere overhodet ikke på?

– Vi følger engasjementet. Vi er engasjert i enkeltbarna selv, men det gjelder å tenke helhetlig i politikken. Vi må være forsiktige med å endre et regelverk dit hen at det blir lett å misbruke, det vil fort medføre at enda flere barn blir brukt til å få opphold de egentlig ikke har krav på. Men vi ser argumenter for at det kanskje kan være på sin plass å foreta en viss justering av dette med lengeværende barn knyttet til de som er sterkt integrert i landet. Dette skal konkluderes i stortingsmeldingen om barn på flukt, sier Lønseth.

– Men det får da ikke de barna det er snakk om nå noe gode av?

– Alle må til enhver tid forholde seg til den politikken vi har. Vi kan ikke slutte å saksbehandle fordi vi i fremtiden kanskje kan komme til å endre på noe, sier Lønseth.

– Kommer an på enkeltsakene

– Mener dere med hånda på hjertet at det er bra for barn som har bodd i et land i hele sitt liv å bli kastet ut til et fremmed land?

– Det kommer an på hver enkeltsak. Verken norsk regelverk eller FNs barnekonvensjon tilsier at barns beste alltid skal vinne frem, sier Lønseth.

Den siste fintellingen fra Utlendingsdirektoratet (UDI) viser at det per i dag er 463 barn som har bodd på asylmottak i tre år eller mer, og som har endelig avslag på asylsøknaden, skriver Dagsavisen. Disse barna og deres foreldre skal ifølge justisminister Grete Faremo tvangsreturneres hvis de nekter å reise frivillig, skriver avisen. 124 av de 463 barna er født i Norge og har aldri vært utenfor landet.

En liten andel av de 463 barna er imidlertid «fredet» inntil videre. Ifølge Dagsavisen tvangsreturnerer Norge per i dag ikke til Syria eller Jemen på grunn av urolighetene i landet, og blant de lengeværende asylbarna gjelder dette 13 fra Syria og 10 fra Jemen. (ANB)

På forsiden nå


...

Legger ned NorDan

75 ansatte mister jobben ved vindusfabrikken på Arneberg.

Grue – KIL på nett-TV

Glåmdalen sender kampen direkte fra Grue stadion.

...

Disse veiene får ny asfalt

Her er lista over hvilke veier i distriktet som får ny asfalt i sommer.

Kastet klærne for Fretex

Lanserte nytt tilbud hos Posten med strippeshow.