Nei, da må det helst være helt gjengrodd av skog først, og slikt får man tilskudd til bare som et engangsfenomen. Og kunnskapen om hvordan man håndterer ljå og separator, hvordan står det til med den?

Fra før Svartedauden

Spørsmålene var mange da Anne Sorknes overtok som bonde på et av de mest tradisjonsrike brukene i Grue for et par år siden. Brusetra, med tradisjoner tilbake til tiden før Svartedauden var en stor utfordring å ta fatt på.

Etter å ha ligget øde etter Svartedauden ble seterdriften tatt opp igjen på 1600-tallet. Det vakre kulturlandskapet rundt de fem seterhusene øst for Namnå ble gitt opp som beiteland i 2004 på grunn av rovdyrangrep. Og før det hadde engarealene ikke sett en høyhekk siden lenge før krigen. Tradisjonell seterdrift med slått, beite, produksjon av smør, ost og rømme ble langt ned rundt første verdenskrig.

Dugnad

Sorknes er ikke helt sikker på hvor mye som har vært åpent, men tror det kan dreie seg om 100 mål. Halvparten er i dag borte under grov granskog.

- Jeg har selv bodd på setra i lange perioder, og det var fastboende her helt til begynnelsen av 1950-tallet.

I fjor bestemte jeg meg for å forsøke å få slekt og venner til å stille opp på dugnad for å redde kulturlandskapet fra ytterligere gjengroing, sier Sorknes.

Takk skal du ha

- Tusen takk for at du ofrer tid på å holde liv i de gamle tradisjonene her. Dette er virkelig verd verd å gjøre en innsats for å redde, sier 86 år gamle Randi Skasberg.

Det var hun og mannen Eivind som hadde de siste sauene på beite da ulven slo til i 2004.

Åsmund Kopstad fra Kongsvinger som bare har hytte i nærheten er helt enig i at det er verdt svette litt for å holde landskapet åpent.

- Dessuten kunne jeg ikke stå imot da jeg hørte at det var rømmegrøt og nysilt fløte å få, sier han.

Nysilt mjølk

Også den yngre garde i Annes omgangskrets gir pensjonistene full støtte. Aller artigst var det for barna, Nora Elise og Ole Johannes Sorknes.

Hva en separator brukes til var de ikke sikre på før de fikk den demonstrert.

- Det høres ut som om noen har blitt syke her og trenger medisin, var kommentaren fra Johannes. De to barna fulgte nøye med i alt som foregikk.

- Bare for å få prøvd separatoren som har stått ubrukt siden 1945, tok jeg kontakt med Jan Storberget i Hytjarnstorpet på Finnskogen. Han sa ja til å stille opp med nysilt mjølk fra egne kuer, opplyser Sorknes.

Trolldom

Det er ikke bare den synlige delen som er verd å ta vare på. Her finnes det også et rikt materiale å ta av for den som er interessert i sagn og vandrehistorier.

Bruseterknarten, en bergskrent noen hundre meter vest for setra skal være tilholdssted for bergfolket. En gang på 1800- tallet ble budeia nesten tatt til brud. Hun fikk hengt et tørkle på gjeterhunden som dro ned til bygda for å varsle. Da folk fra bygdas kom til setra ved midnattstider var bryllupsforberedelsene godt i gang. Brudgommen ble skremt bort da det ble kastet en kniv over taket. Sagnet forteller at bergfolket ikke tåler synet og lyden av stål. Det kan jo være greit å vite for den som tror på slike historier i dag. Ifølge ubekreftete rykter skal brudekrona ha vært på Sorknes lenge etter hendelsen, men ble borte da den ble utlånt til et bruk i Hof.