Verdens øyne rettes nå mot sykdommen svineinfluensa, en luftveisinfeksjon hos gris og som er forårsaket av et smittsomt virus. Foreløpig er det først og fremst i Mexico sykdommen har rammet mennesker. Ingen kan per i dag si noe om hvor alvorlig epidemien, eller i verste fall pandemien vil bli, men Verdens helseorganisasjon (WHO) og nasjonale helsemyndigheter i en rekke land er i beredskap. Det gjelder også Norge.

I 2003 var det stort fokus på fugleinfluensa, og mange fryktet det verste. Siden da er det registrert bare 250 dødsfall på verdensbasis. Til sammenligning omkom 30 millioner mennesker av hungersnød i Nord-Kina i perioden 1959–1961. Folkemordet i Kambodsja kostet 2,6 millioner menneskeliv, utrenskningene i Kina og Sovjet henholdsvis 13,3 og 10 millioner mennesker. Sju millioner indere døde i en pestepidemi i perioden 1898–1911, ifølge statistikk gjengitt på Wikipedia. Årlig dør mellom én og tre millioner mennesker av malaria, nåtidens verste sykdom målt i antall døde.

Opp gjennom årene har også mange mennesker mistet livet som følge av eksempelvis spanskesyken, flekktyfus, kopper, miltbrann, tuberkulose, ebola og HIV/AIDS. I tillegg kommer blant annet jordskjelv, oversvømmelser og ikke minst krig. Hittil er trolig vel hundre mennesker i Mexico døde som følge av svineinfluensa, mens det hvert år omkommer cirka 6000 meksikanere som følge av kampen om narkotikamarkedet i landet. Dette for å sette de foreløpige følgene av svineinfluensa i et perspektiv.

Svartedauden midt på 1300-tallet er den største katastrofen som til nå har rammet verden. Anslagsvis 75 millioner mennesker omkom, de fleste europeere. Norges befolkning ble redusert fra cirka 450.000 til snaut 200.000 innbyggere som følge av denne pesten, trolig byllepest der lopper på rotter og andre gnagere var smittebærere. Medisiner fantes ikke den gang.

Her til lands er det foreløpig ingen grunn til panikk eller unødvendig engstelse når det gjelder svineinfluensa. Vi har et solid depot av medisiner som Tamiflu og antibiotika. Vi har et utmerket helsevesen og stort sett god helse og bra immunforsvar. Den enkelte kan i tillegg ta sine forholdsregler ved å såpevaske hendene relativt ofte og dekke til nese og munn med et papirlommetørkle når man hoster og nyser, og så kaste det rett etter bruk. Så får utviklingen av influensaepidemien framover avgjøre om det er nødvendig med økt beredskap og nye tiltak.