Energirådhuset åpnet sine dører på Magnormoen mandag, og vi slutter oss til gratulantene over dette «energikjøpesenteret». Et unikt eksempel på hvordan ulike aktører innenfor miljø og energi – til dels konkurrenter – kan samle sine ressurser under samme tak, og forhåpentlig dra nytte av hverandre. Et eget solkraftverk skal på plass, og vil produsere all den strømmen senteret trenger. Det vil gi ytterligere symboleffekt: Et CO2-nøytralt bygg, der det heller ikke er spart på noe med innredning og kontorfasiliteter.
Historien begynte i 1998 da gründer Robert Ljøner etablerte Varmeteknikk Øst, senere Varmeteknikk Norge, som har vokst seg store på denne siden av årtusenskiftet, og som i dag har et landsdekkende nettverk av medarbeidere. Bedriften vokste seg ut av sine lokaler på Skotterud, og valgte en storsatsing med samarbeidende aktører i et «energirådhus». Målsettingen er en årlig omsetning på 100 millioner kroner i løpet av ett til to år. Det er også grunn til å framheve avdøde Ola Garnes sin innsats. Som fungerende ordfører fikk han til slutt veimyndighetene med på å godkjenne plasseringen av bygget på tomta i krysset mellom ny og gammel riksvei 2. Alternativet kunne ha vært utflagging fra Eidskog. I stedet er det blitt en arbeidsplass der 60 mennesker vil ha sitt daglige virke.
Fra andre varmepumpeaktører er det fra tid til annen blitt murret om at Varmeteknikk Norge har fått for mye oppmerksomhet. Til det er det å si at denne bedriften har utviklet et konsept som er ganske annerledes og mer omfattende enn tradisjonelt salg og montering av varmepumper. Energirådhuset har også gjort at bedrifter har fått et fotfeste inn mot Norge som de før ikke har hatt. Dessuten er det ikke forbudt å være god til å markedsføre seg.
Bare solskinn i vente? Ikke nødvendigvis. Planene om Energirådhuset ble lansert da konjunkturene var på topp, og alle trodde på fortsatt vekst. Da byggingen tok til i fjor, hadde heller ingen noen forestillinger om hvor alvorlig finanskrisen skulle bli. Da dørene åpnet mandag, var det til en ny og tøff virkelighet. Robert Ljøner har nok rett i at energiprodukter ikke er like konjunkturfølsomme som for eksempel biler. Men det er et faktum at mange i usikre tider velger å vente med å foreta investeringer, selv om de kan lønne seg på sikt. Flere av virksomhetene i Energirådhuset er også avhengige av at boligbyggingen tar seg opp igjen. Så det er skjær i sjøen, men vi tror Energirådhuset legger all sin energi inn på å styre klar av dem.