Kongsvinger kommunes administrative og politiske ledelse utviste betydelig mot da den trommet sammen skarpskodde innledere til møte om byutvikling.

For når nasjonale kapasiteter som Peter Butenschøn, Erling Fossen, Hallgrim Thon og møteleder Sigbjørn Johnsen får beskjed om å opptre frimodig, direkte og debattskapende uten skånsom innpakning er resultatet gitt: Da fremmes synspunkter og argumenter som kan falle enkelte tungt for bryst. Men innlederne oppnådde nettopp det som kommunen ønsket: Å skape engasjert debatt om byen i nåtid og framtid, koblet opp mot kommuneplanen som ligger ute til høring fram til 7. november.

I en by der det er tradisjon for å ville være venner med alt og alle, og unngå provokasjoner og kontroverser, ga det en støkk i den 135 personer store forsamlingen da «bydoktor» Erling Fossen i velkjent stil startet møtet med å tildele byen diagnosen kreft. Samtidig la han kjapt la til at sykdommen ikke er verre enn at den kan helbredes. I går lot vår avis våre lesere ta del i denne uttalelsen, samtidig som både kommunen og vi inviterer til aktiv debatt om byens framtid. Fossen spissformulerte videre at det er flere biler enn folk i byen, og at byen og dens innbyggere mangler toleranse. Næringslivet fikk også sitt – de tenker bare kroner, ikke byutvikling, hevdet Fossen etter å ha finkjemmet regionsenteret en hel dag. Arkitekt Butenschøn fulgte opp med å slå fast at byen ikke tør ta de kontroversielle diskusjonene.

Slikt resulterer i fri biltrafikk og parkeringsplasser nær sagt over alt, og en feighet i forhold til å ville satse på ett sentrum. Butenschøn var krystallklar på at Kongsvinger trenger 50.000 innbyggere for å satse på tre sentrum: Ett i Sentrum Syd, ett på Nedre Langeland og ett i det egentlige sentrum ved og nær rådhusplassen.

Med bare ti dager igjen av høringsfristen er det ingen tid å miste i forhold til å holde denne debatten glovarm. Forhåpentlig kjenner Kongsvingers innbyggere nå sin besøkelsestid og sier sin hjertens mening, om den spriker aldri så mye. Hvor er for eksempel røstene fra handelsstanden? Gårdeiere? De myke trafikantene? De kunst- og kulturinteresserte? De som allerede bor i sentrum? Arkitektene? Estetikerne? Ungdommen?

Størst ansvar av alle har politikerne, som skal fatte vedtak som kan få konsekvenser for generasjoner framover. Da må blant annet aksen rådhusplassen – festningen kraftig oppgraderes: Biler stenges ute, sentrum konsentreres og forfallet stoppes.