Norges jeger- og fiskerforbund (NJFF) har på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning påtatt seg å stå for vinterens telling av rovdyrspor i fem fylker, inkludert Hedmark og Oslo/Akershus. Tidligere har dette stort sett vært gauperegistrering, men denne vinterens telling omfatter alle store rovdyr. Markarbeidet skal utføres i perioden 15. desember - 31. januar og må skje to til fem dager etter snøfall.

I forbindelse med denne og andre tellinger har vi registrert at enkelte grunneiere har nektet viltforskere og andre som arbeider med rovdyrspørsmål adgang til sine eiendommer. En slik holdning er vanskelig å forstå. Minst like vanskelig er det å forstå tenkemåten i det lokale Hof Østre jeger- og fiskerforening, som boikotter årets telling i protest mot at de synes NJFF fører for liberal politikk når det gjelder ulv her i landet. Foreningen i Åsnes vil dessuten på årsmøtet 27. februar ta stilling til om de skal melde seg ut av NJFF sentralt.

Fra vårt ståsted må dette være en av de desidert dårligste måter å markere sitt syn på, og virker mot sin hensikt. For det første er det ikke mulig å unngå ulv på østsiden av Glomma - uansett hvor restriktiv politikk det føres her i landet - så lenge Sverige sier ja til ulv. Dessuten har rovdyrmotstandere hevdet i en årrekke at rovdyrforskere opererer med langt færre rovdyr enn det i virkeligheten finnes. Ved å telle sjøl vil dermed rovdyrskeptikere og -motstandere få muligheten til å korrigere dette, dersom det er noe å korrigere.

Velger Hof Østre NJFF å stå på yttersiden har de liten eller ingen mulighet til å påvirke. Derfor bør denne foreningen og andre likesinnede la være å stille seg på sidelinja, men heller forsøke å få gjennomslag for sitt syn fra innsiden. Dessuten er pålitelige rovdyrtellinger viktige i beslutningsprosessene. Da er det lite gjennomtenkt å låse bommer, nekte tilgang på egen skogeiendom og boikotte tellingsdugnader.

Omstillingssinker

En doktoravhandling av Morten Ødegård, presentert i Kommunal Rapport, konkluderer med at norske kommuner er dårligst i Norden når det gjelder omstilling og utvikling. Ødegård har kommet til at norske kommuner er gjennomgående minst nyskapende, minst endringsdyktige og minst opptatt av å legge forholdene til rette for at innbyggerne kan påvirke tjenestetilbudet. Til gjengjeld konkluderer han med at norske kommunepolitikere er mest opptatt av politisk organisering.

Konklusjonene må være tankevekkende for våre kommuner, spesielt de minste. For Ødegård viser til at de største kommunene fornyer seg mest. Samtidig er det grunn til å spørre i hvor stor grad det er den sterke statlige styringen og kontrollen som gjør at det blir slik. Det siste kan likevel lett bli en bortforklaring for dem som ikke ønsker endringer.

Den siste lensmann

I morgen runder Grue-lensmann Per Dahl 60 år, og vi slutter oss til gratulantene. Vi tør samtidig hevde at dette blir den siste lensmannen i Grue, til tross for forsikringer om at alle norske kommuner ikke bare skal få beholde hvert sitt lensmannskontor, men også hver sin lensmann.