...
Karl H. Grimnes termograferte boligen til TV2s Vår Staude og fant stort varmetap ved dowlights og opp til loftet. Foto: Termografi.no/ANB

Ned med downlights

Oslo (ANB): Har du et bad med downlights i taket, slik TV 2s Vår Staude har, bør du vurdere å få dem ned.

Publisert 17.08.2011 kl 08:14 Oppdatert 27.01.2012 kl 10:26

Tips en venn på e-post:



...
Slik ser termografering ut: Bildet er tatt hjemme på badet til TV2 programleder Vår Staude. Fargen rundt lampene i taket, viser at det er dårlig isolert og tydelig varmetap. Foto: Termografi.no/ANB

Fuktskader

Mest utsatt for fukt:
  • Ubebodd, kaldt luftet loft
  • Tak – særlig flate
  • Rundt pipe og andre takgjennomføringer
  • Kanaler og rør
  • Overgang mellom yttervegg/tak (gesims)
  • Bad/dusj, vaske- og tørkerom og andre vårtrom
  • Kjøkken (vask og avløp)
  • Kalde yttervegger i oppholdsrom, boder og loft
  • Yttervegg mot terreng, kjeller og bebodd sokkeletasje
  • Krypkjeller
Hvordan hindre fuktskader?
  • God ventilasjon. Lufteventiler må være åpne og utildekket. Hold temperaturen under 22 grader.
  • Luft om vinteren og klart mindre om sommeren, på grunn av luftfuktigheten. Den skaper fort kondens og muggproblemer.
  • Bruk varmekablene slik at du ikke får kondensskader på kaldt flislagt gulv.
  • Unngå kondens, særlig på soverommet.
  • Sjekk kjøkkenet og bad for fuktskader. Kjøkkenbenken, vasken og sponplater er viktige sjekkpunkter. Bad, badstu, dusj og vaskerom må også luftes godt.
  • Sjekk loftet om vinteren og om det er sterk misfarging i taktroa. Sjekk også pipestokken, særlig at det ikke renner inn vann.
  • Sørg for regelmessig renhold. Fjern hybelkaniner og støv.
  • (Kilder: Mycoteam, Helsedirektoratet og Polygon)

– Badet er det verste stedet du kan montere downlights. Det er nærmest å be om sopp, mugg og råteproblemer. Noen har downlights i dusjen, det er galskap, sier Karl H. Grimnes som jobber med såkalt termografering av bygg.

Termografering

Termografering er en metode for å avlese temperatur på en overflate. Dette gjøres med et såkalt IR-kamera, eller termokamera som er sensitivt for infrarød stråling.

– Når vi termograferer eldre boliger, finner vi ut hvor huset er dårlig isolert. Vi ser hvor huset er utett og lekker varme. Jeg har vært i hundrevis av boliger som har downlights. Jeg tror jeg har opplevd to eller tre hus hvor downlights har vært riktig montert, resten står der som rene varmesluk, sier Grimnes.

TV 2s Vår Staude er blant dem som har downlights på badet. Da hun fikk utført termografering av huset sitt, viste at temperaturen på baderomsveggen 17 grader, mens det rundt downlightsene bare var 3.3 grader.

Skråtak

– Jeg forstår at huseiere synes det er fint med downlights, men det er sjelden man klarer å gjøre konstruksjonene tette, selv om det brukes innkassinger. Snekkere ønsker å lage en tett og velisolert konstruksjon, slik at energien beholdes lengst mulig. Elektrikere ønsker en utett konstruksjon med mye luft rundt downlights, og ingen isolering for at downlightsene ikke skal bli for varme. Dette er rett og slett to profesjoner som ikke går sammen, sier Karl H. Grimnes i Termografi og Måleteknikk.

– Downlights kan monteres i mange varianter. Noe av det verste er å montere dem i skråtak. Da må du nødvendigvis fjerne noe av isolasjonen. Dermed er det fritt fram for fukt og råteproblemer. Enda verre blir det når huseiere monterer downlights i selve dusjen, det aller mest fuktige stedet i huset, sier Karl H. Grimnes.

Dampsperre

Sivilingeniør Trond Bøhlerengen i SINTEF Byggforsk er enig i at downlights kan være roten til mye vondt.

– De bygges vanligvis inn i den isolerte takkonstruksjonen på en slik måte at dampsperresjiktet i praksis blir perforert, sier han.

– De fleste taklysene som har vært benyttet i Norge, er av en slik type at det vanskelig lar seg gjøre å få til god tetting der taklyset går gjennom takets dampsperresjikt. Det betyr risiko for luftlekkasjer innenfra og opp i taket. Dermed vil varm inneluft bli kjølt ned og avgi kondensvann ute i den isolerte takkonstruksjonen om vinteren, samt deler av sen høst og tidlig vår.

Stort varmetap

Vår Staude bor i en to etasjers villa på Røa i Oslo. Huset er bygget i 1937, men modernisert opp gjennom årene.

– Vi har det godt og varmt, men skal ikke underslå at vi ofte opplever høye strømregninger, sier den profilerte TV 2-programlederen.

Derfor fikk hun foretatt en termografering av boligen, og selv om varmetapet ved downlightsen var stort, var det ikke det som førte til høye strømregninger om vinteren. Årsaken lå i andre etasje:

– Luken opp til loftet var utett, det medførte at mesteparten av varmen fra første og annen etasje, forsvant opp på loftet. Det er det som kalles å fyre for kråkene, fastslår Karl H. Grimnes. (ANB)

Eiendom til salgs og leie lokalt

Velg kategori

Velg område

De nyeste annonsene

Annonsere? Bestill annonse her

Utvalgte boliger

Annonsere i avis og på nett?
Visningskalender
Velg visningsdato
Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn